Festen før festen

Etter opprykket i 1978 hadde Eggens Rosenborg tatt en sjette og en femteplass i serien. Forventingene foran 81-sesongen var likevel å kjempe om gullet. Årsaken var en 21 år gammel lyslugg som sto klar foran sin debut som klubbens nye offensive midtbanespiller.

Brandhaug til RBK for 30 000

Tre dager før seriestart i 1981 kunne Adresseavisen melde om at Strindheim ville si ja til Rosenborgs tilbud om 30 000 kroner i overgangssum for Sverre Brandhaug.

– Egentlig skulle han vært Rosenborg-spiller mye tidligere, sier RBK-trener Nils Arne Eggen.

– Jeg så Sverre spille for Ørn som guttespiller og enhver kunne se at denne karen hadde et talent som gav muligheter.

Problemet var at han flyttet tilbake til Trondheim da Rosenborg rykket ned i 2. divisjon. Derfor valgte han like godt Strindheim, som på den tiden spilte i samme divisjon. Ingen tenker på det i dag. Nå er den offensive midtbanespilleren i ferd med å nå toppen. Frekk, hurtig og intelligent er ord som kommer en i hug når man ser ham på banen.

Dominerte i treningskampene

Dagen før skjærtorsdag kjørte Rosenborg over Steinkjer på Gjølme-banen på Orkanger. 5–0-seieren gledet trener Eggen stort, selv om han også hoderystende påpekte hvor ordinære Steinkjer hadde vært.

At Sverre Brandhaug var direkte innblandet i fire av de fem målene var det mest positive og tydet på at unggutten var i ferd med å bli varm i RBK-trøya.

Andre påskedag var det klart for generalprøve. Rosenborg tok turen til Kristiansund, men til tross for et knallskudd av Brandhaug som ga sluttresultatet 1–1 var det en ordknapp trener som møtte lokalavisen etterpå.

- Rotkamp, var omtrent det eneste vi fikk ut av han. – Det ble jobbet alt for dårlig framover på banen, sa Eggen og forsvant inn i garderoben. (Tidens Krav, 21.04.81)

Verre enn den dårlige generalprøven var snøen som lavet ned tettere og tettere utover i kampen.

Vinterens krampetrekninger

Tirsdag morgen lå det et 4-5 cm tykt snølag på Lerkendal. Selv om mesteparten av snøen forsvant i løpet av dagen var banen så bløt at det var fare at serieåpningen måtte avlyses. Værmeldingen de neste dagene var heller ikke gunstige.

Trondheim kommune hadde brukt 200 000 kroner på å bytte hele gressmatten bare året før, og var lite villige til å risikere å ødelegge det nye gresset. Det var lite annet å gjøre enn å håpe på tørkevær.

Først lørdag formiddag ble kampen definitivt stoppet. En ny natt med snøvær gjorde avgjørelsen relativ lett. Rosenborg hadde allerede kontaktet Fotballforbundet med spørsmål om å utsette kampen til 16. mai.

Biltrøbbel for Eggen

Det dårlige vårværet skapte også utfordringer for RBK-treningene i påfølgende uke. 30. april kunne VG berette om følgende episode på Lerkendal.

RBK-trener Nils Arne Eggen har hatt gjesteopptreden som banemann på Lerkendal. Utfallet tyder på at han fortsatt bør holde seg til trenerjobben. I dag står hans bil på verksted ribbet for støtfanger og diverse fester. Forleden hadde Eggen avtalt med banemannskapet at grusbanen bak Lerkendal skulle skyfles slik at den var brukbar til trening. Da laget møtte opp tirsdag kveld, var ingenting gjort. Temperament har Eggen aldri manglet. Han tok sin egen privatbil, festet den tunge slådden til støtfangeren og satte i gang på egenhånd – i rasende fart. Ferdig med oppgaven var bilen vesentlig lettere. Slådden, støtfangeren, fester og skruer lå strødd etter ham, men trening ble det.

Ingen Start-vansker

Én uke etter alle andre kom Rosenborg endelig i gang med 81-sesongen. Borte mot Start ble det 1–0-seier etter mål av Magnar Florholmen.

Hjemme mot Brann i Lerkendal-premieren klaffet det meste, og RBK vant hele 5–0. Selv om det bare ble 1–1 borte mot Lyn tre dager senere, var det den beste serieåpningen på lang tid.

Klart for 16. mai-fest

Fredrikstad var motstanderen i det som skulle vise seg å bli den første i en lang rekke av 16. mai-kamper. For Rosenborg var det den tredje kampen på sju dager, og spørsmålet var om laget kunne klare å følge opp storseieren fra forrige hjemmekamp.

Publikum var i hvert fall klare for kamp. Dagen før avspark var det solgt vel 2000 billetter – et slikt forhåndssalg tydet på opp mot 20 000 tilskuere. Fjorårsrekorden på 17 400 under RBK–VIF var definitivt i fare.

Festen før festen

Lørdagens Lerkendal-kamp inneholdt alt – selvfølgelig også årets raskeste skåring. Åtte minutter og 21 sekunder er det magiske tallet for alle VG-lesere som deltok i «Hvem scorer først»-konkurransen. Et herlig samarbeid med «Kong Ivers» og årets Rosenborg-komet, Sverre Brandhaug, endte med at sistnevnte sendte ballen susende i nettet. En superscoring! (VG 18.05.81)

De 17 058 tilskuerne som hadde tatt turen til Lerkendal fikk se en virkelig festforestilling. Etter den tidlige ledelsen fortsatte RBK i et voldsomt tempo. Odd Iversen hadde et kjempeskudd etter 15 minutter som hadde fortjent et mål. Like etter ble Steinar Nilssens minst like gode forsøk slått til corner. Den tok RBK godt vare på.

Ballen havnet hos Øivind Husby like utenfor 16-meteren. Han tok den på direkten og dundret den i mål inne ved FFK-keeper Hansens høyre stolpe. Minuttet etter ville RBK ha straffespark da ballen ble slått opp i hånden på en FFK-forsvarer. Dermed gikk luften ut av ballongen.

Betenkelig

Det var innlysende at RBK ikke kunne fortsette i samme stil i 90 minutter. Likevel var det betenkelig at siste halvdel av 1. omgang var like dårlige som den første hadde vært god.

Midtbanen – som er lagets sterkeste våpen i de gode periodene – er i perioder til stede bare rent fysisk – og knapt nok det. Hederlig unntak er Jan Hansen, som i alle fall skal ha ros for sin utrettelige vilje til å jobbe gjennom absolutt hele kampen. (VG)

Fredrikstad reduserte rett før pause. Et selvmål like etter sidebytte sendte imidlertid RBK opp i en 3–1-ledelse. Ti minutter før slutt la Jørgen Sørlie på til 4–1, og da gjorde det lite at Per Egil Ahlsen skåret FFKs andre mål på straffespark rett før slutt.

Rosenborg til topps

Seieren 16. mai sendte Rosenborg til topps på 1. divisjonstabellen. Og kampen var, i følge VG, en serieleder verdig.

Årsaken er klar: Rosenborg har et lag som KAN spille flott fotball og de VIL underholde publikum. Den første halvtimen mot Fredrikstad var delikatesse for en fotballentusiast.

Trener Nils Arne Eggen sprudlet etter kampen, og kunne fortelle litt om bakgrunnen for hans fotballfilosofi.

Det hele startet allerede da jeg var landslagstrener, forteller Nils Arne Eggen. – Da måtte jeg reise rundt å se fotball hele året og enkelte ganger kjedet jeg meg så kolossalt på tribunene at jeg ikke får sagt det. Det folk snakket om var dødballsituasjoner og godt organisert forsvarsspill. Ikke om angrepsvillige spillere, fine spillemål og tøft tempo slik det bør være. Vi i Rosenborg håper og tror vi skal lykkes med den offensive stilen vi har gått ut med. Det lykkes ikke alltid, jamfør Lyn-kampen, men det skal ikke skremme oss bort i fra noe vi har tro på, sier Eggen.

Kong Sverre av Lerkendal

21-åringe Brandhaug med det kongelige fornavnet Sverre har tatt over «prinsetittelen» blant RBK-patriotene. Odd Iversen er selvfølgelig favoritten ennå, men Sverre har med scoring i tre av fire seriekamper, bebudet at toppscorerrollen er hans.

– Slik suksess hadde jeg ærlig talt ikke drømt om da jeg gikk fra Strindheim til Rosenborg i høst, sa lysluggen etter lørdagens match. Likevel er jeg ikke helt fornøyd ennå, spillemessig synes jeg det er for dårlig. Jeg er ikke stabil nok. Men målet var å få fast plass – akkurat det tror jeg er ordnet. (VG)

Journalistene fra hovedstadspressen trakk naturlig nok frem Sverre Brandhaug og lanserte midtbaneeleganten som en mulig landslagsspiller. Adresseavisens representant var mindre imponert over Brandhaug.

Sverre Brandhaug ble av en eller annen merkelig grunn kåret til dagens RBK’er. Unge Brandhaug er en utmerket fotballspiller, men lørdag var han så langt ifra Rosenborgs bestemann. Det vil han helt sikkert komme til å være i mange kamper senere, så hvorfor slikt hastverk med å kåre ham til dagens spiller?

Det var nemlig Steinar Nilssen og Øivind Husby som var lagets beste. Begge imponerte med sin gode teknikk og Husby kom seg fint frem på siden gang på gang takket være god ballkontroll og stor fart. Mannen bak fremspillene var ofte Steinar Nilssen.

Ingen "fyllefest"

På forhånd var det flere som fryktet bråk og tribunefyll på 16. mai. I det praktfulle sommerværet var det ikke så mange av de 17 000 som var innenfor portene som var sjenerende beruset (Adressa).

Rosenborg fikk ros som arrangør, og at politiet møtte mannesterkt opp hjalp også til.

Etter «engelsk mønster» var det ekstra kontroll i porten og en del plastposer med det sterke innhold ble beslaglagt ved inngangene. Dette bidro naturligvis til helhetsinntrykket. Fra tidligere år har man jo dårlige erfaringer med den 16. som kampdag på Lerkendal, men etter lørdagens seanse, er situasjonen en annen. Kanskje det blir en attraktiv dag for store fotballkamper igjen?

Gullet som forsvant

Rosenborg fosset frem på en medgangsbølge hele våren og sommeren, og ledet serien til langt ut på høsten. Men i slutten september raknet det hele. Fire tap på rad, og ingen seire på det sju siste serieomgangene gjorde at laget endte på en skuffende tredjeplass.